Yogafilosofien har sin opprinnelse i India for over 5000 år siden. Yoga omtales gjerne som verdens eldste vitenskap om livet. Ordet ”yoga” kommer fra sanskrit og betyr ”å forene”. Det henspeiler på forening av kropp og sinn, det å ha sinnet fokusert i kroppen og å være til stede her og nå.
Man kan tidfeste ulike funn ca 5000 år tilbake, som har gitt innsikt til samlinger og yogaskrifter basert på østlig filosofi og religion. Yoga defineres imidlertid som filosofi og er ingen religion, men har opp gjennom tidene også blitt praktisert av ulike religiøse retninger, som et hjelpemiddel til å fokusere sinnet mot kontemplasjon.
De tidligste tekst-kildene fra den indiske tradisjonen er kjent som "Vedaene" fra ca 2500 f.Kr og "Upanisadene" fra ca 1000 f.Kr, som begge er skrevet på sanskrit språk (gammel indisk). Man antar at folk i gamle India har utført yoga tusenvis av år før dette.
Den klassiske definisjonen av yoga som filosofi finner vi først i Patanjalis "Yoga Sutraer" fra ca 200 f.Kr, "Bhagavad Ghita" fra ca 200 f.Kr og "Hatha Yoga Pradipika" fra 1400-tallet. Den moderne klassiske yogaen er grunnlagt på disse tre hovedtekstene.
Moderne yoga er en allsidig form for trening av kropp og sinn. Det finnes mange yogaretninger som vektlegger ulike aspekter ved yoga, fra rolig avspenning og meditasjon til mer dynamisk og fysisk krevende yoga. Pusten er essensiell i all yogatrening. Pusten er mekanismen som binder sammen kropp og sinn. I vår tid der alt går stadig fortere, er det nyttig å vite at forskning og studier har påvist at yogateknikker særlig kan bidra til å motvirke stress og stressrelaterte lidelser.
